IP-strategi

Mange selskaper ser på patentering som et pliktløp som må gjennomføres før et nytt produkt skal presenteres for markedet. En god IP-strategi er imidlertid et svært nødvendig verktøy for å nå selskapets målsettinger og potensiale. Og samtidig viktig for å kunne tiltrekke seg kapital i utviklingen.

Rettighet til Immateriell eiendom (Industrial Property Rights, IPR) er betegnelsen på rettighetene rundt immateriell eiendom (Industrial Property, IP). Rettighetene er et selskaps ikke-fysiske eiendom, for eksempel rettigheter rundt forskningsresultater og produktutvikling, merkevarer, lisenser, patenter og lignende. IPR omfatter hovedsakelig patenter, varemerker, registrering av produktdesign og domenenavn.

IPR gir eieren et verktøy for å kunne bestemme hvordan deres teknologi skal benyttes, reproduseres og kommersialiseres innen en bestemt tidsperiode.

En IP-strategi er vanligvis styrt av bedriftens forretningsstrategi, og avklarer hvilken rolle IPR har for å på best mulig måte støtte oppunder forretningsstrategien.

IPR er en mulig kilde til optimal avkastning for selskaper. Dersom et selskap har behov for andres rettigheter, for eksempel for å fylle et gap i egen teknologi, kan man vurdere å kjøpe inn rettigheter. Det kan gjøres enten ved å kjøpe hele eller deler av et selskap, hele eller deler av selskapets IP-portefølje, eller ved å kjøpe rettighet til bruk gjennom en lisensavtale.

Hvis selskapet har egen IP kan rettigheter oppnås ved krysslisensiering mellom egne og andres rettigheter. Videre kan et selskap oppnå avkastning gjennom salg og utlisensiering av immaterielle rettigheter.

I selskaper med godt utviklet forståelse rundt viktigheten av IP legger ledelsen klare føringer for selskapets utviklingsressurser. Selskapet utvikler dermed produkter tilpasset selskapets overordnede mål og sikrer disse i henhold til strategien. Dette er en ideell situasjon.

Vi som rådgiver deler sikring av immaterielle rettigheter i et selskap inn i tre steg:

  1. Vurdering og analyse av selskapets forretning før man går til anskaffelse av IP
  2. Utarbeidelse og behandling av varemerke/designregistrering og patentsøknad
  3. Overvåking og håndhevelse av oppnådde rettigheter

En eventuell ny oppfinnelse må settes inn sammenheng med IP strategien, der man ser på hva eneretten faktisk skal brukes til. Dette bør være på plass før man starter selve prosessen med registrering av patenter og eventuelt design.

Her bør man først og fremst konsentrere seg om selskapets nedskrevne målsetninger. Et viktig spørsmål å stille seg er om rettighetene vil bidra til å forbedre selskapets posisjon i markedet. Selskaper bør ha klart for seg hvordan disse patentsøknadene skal benyttes for å skape større avkastning.

Videre bør selskapet ha en oppfatning om hvilken rolle rettighetene skal ha.

Tre viktige kriterier å ta stilling til:

  • om IPR primært skal brukes til å lage en beskyttende mur rundt et produkt (som da typisk vil representere selskapets kjerneteknologi)
  • om IPR skal benyttes som et forhandlingsmiddel for eksempel i tilfeller der det kan være aktuelt med krysslisensiering
  • om IPR primært skal lisensieres ut og ikke er å regne som kjerneteknologi

Andre steg er tradisjonelt sett den fasen i registrering av rettigheter der profesjonelle aktører kommer inn i bildet. Oppfinner eller IP-ansvarlig i et selskap kommer til oss med tegninger og detaljer rundt et nytt produkt som de ønsker å beskytte rettighetene til.

Oppgaven vår er så å utarbeide en søknadstekst til patentmyndighetene som gir oppfinnelsen best mulig beskyttelse for sin teknologi enten gjennom et patent, eller en kombinasjon av patentering og designbeskyttelse.

Det er mange mulige feil som kan gjøres i prosessen frem til full enerett ved patent. Gjør man en liten feil, kan man miste alt uansett hvor unik og smart oppfinnelsen er. Det er også mange feil som gjøres også etter at eneretten er sikret.

Ofte blir ikke selskapets IP-portefølje fulgt opp som den burde og mange lener seg godt tilbake og anser jobben som vel utført. Det er en uheldig holdning å innta. En viktig oppgave for en patentinnehaver er å håndheve rettighetene sine, det vil si overvåke aktiviteten til konkurrentene og gå til rettslige skritt om nødvendig.

Her kommer vi som rådgiver inn og kan bistå for å sikre en strategisk oversikt. Dette er en løpende markedsendring som bør presenteres i styrerommet gjerne kvartalsvis. Et patent-, varemerke eller designregistrering kan ses på som et verdidokument eller en eiendom som fritt kan kjøpes, leies ut eller selges på markedet.

Potensielle «tyver» må overvåkes, og du som leder må fortløpende vurdere om de holder seg på den avstanden de skal etter hvilket beskyttelsesomfang patentet ditt gir. Her er det mange IP-innehavere som ikke har nødvendig oversikt og gjerne på grunn av manglende ressurser, eller kunnskap.

En god start er å vite hvilke krav som settes til håndtering av en IP-portefølje og legge opp en strategi etter det. Selve utviklingen av et produkt og vurdering av viktigheten i markedet hviler fortsatt tungt på selskapet. Imidlertid kan en profesjonell IP-rådgiver være god å ha med seg i denne fasen.

Patentrådgivere har ulike spesialfelt og kan gi råd utfra type produkt og teknisk felt. Etter at rettigheten er sikret kan et IP-kontor bidra både med overvåking av markedet og håndheving av rettighetene. Å håndtere IP er utfordrende, og hjelp fra en IP-rådgiver er i de fleste tilfeller en nødvendig løsning.

Dato

Skrevet av:

Les flere
artikler